Når du blir sliten av å være pårørende
Å ha ansvar for en gammel forelder samtidig som du har jobb og kanskje barn hjemme, sliter folk ut. Slitasjen kommer sjelden av én stor ting, men av mange små avbrudd og av å alltid være den som må huske. Her er hva du kan se etter, og hva som faktisk letter.
Generasjonsklemma er en reell belastning
Mange får eldre foreldre med hjelpebehov omtrent samtidig som de har små barn hjemme og full jobb. Belastningen faller ofte tyngst på den i søskenflokken som bor nærmest, og den som først begynte å ta ansvar. Dette er en kjent og godt beskrevet situasjon, ikke et tegn på at du takler mindre enn andre.
Tegnene kommer sakere enn du tror
Se etter søvn som blir dårligere, irritasjon som kommer raskere, at du gruer deg til telefonen ringer, at du dropper egne avtaler, og at du ikke lenger husker sist du gjorde noe uten å tenke på mor eller far. Slitasje av denne typen kommer gradvis, og de fleste oppdager den først når noen andre sier det.
Fjern avbruddene, ikke bare oppgavene
Det som tapper mest er sjelden selve handleturen, men å bli avbrutt av noe du ikke kan planlegge. Faste tider hjelper mer enn færre oppgaver: handling på en fast dag, en fast prat med søsknene, og en ukevakt som gjør at telefonene ikke alltid går til deg. Når du vet at det ikke er din uke, kan hodet slippe taket.
Be om konkret hjelp, ikke om hjelp generelt
Spørsmålet om noen kan hjelpe litt gir sjelden svar. Et konkret spørsmål gjør det: kan du ta handlingen annenhver onsdag, kan du ringe kommunen om søknaden denne uka, kan du ta helgen den fjortende. Konkrete forespørsler er lettere å si ja til, og de er lettere å følge opp når noen glemmer dem.
Hjelpen som finnes for deg som pårørende
Kommunene skal ha et tilbud til pårørende. Det kan være pårørendesamtaler, pårørendeskole, avlastning eller dagtilbud som gir deg noen timer fri. Noen har rett til omsorgsstønad. Fastlegen din er også et sted å begynne, både for din egen del og for å få vurdert forelderens situasjon. Pårørendesenteret i kommunen eller pasient- og brukerombudet i fylket kan si hva som gjelder der dere bor.
Del byrden ved å dele informasjonen
En stor del av belastningen er å være den eneste som vet: hvilke avtaler som kommer, hvilke numre som gjelder, hva hjemmetjenesten sa i forrige uke. Når det står skrevet ned på et sted alle søsknene ser, kan andre overta uten å måtte spørre deg først. Det er den billigste avlastningen som finnes, og den tar noen minutter å sette opp.
Spørsmål og svar
Er det vanlig å bli utslitt av å være pårørende?
Ja. Belastningen ved å følge opp en gammel forelder over tid, ofte samtidig med jobb og egne barn, er godt kjent og velbeskrevet. Det er en situasjon, ikke en personlig svakhet.
Hva har jeg krav på som pårørende?
Det varierer med kommunen, men de fleste steder finnes pårørendesamtaler, pårørendeskole og avlastningstilbud, og noen har rett til omsorgsstønad. Kommunens pårørendekontakt eller pasient- og brukerombudet i fylket kan si hva som gjelder der du bor.
Hvordan sier jeg til søsknene at jeg ikke orker mer?
Si det tidlig og konkret, med hva du trenger: hvilke uker du vil ha fri, hvilke oppgaver du vil gi fra deg. Å vente til det tar helt slutt gir dem ingen mulighet til å steppe inn i tide.
Hjelper det å ta pause når mor blir dårligere?
Ja. Pauser er det som gjør at du kan holde ut over år i stedet for måneder. Avlastning og korttidsopphold finnes nettopp av denne grunnen, og det er å søke om dem i tide som er lurt.
Vi er tre søsken, men alt havner hos meg. Hva gjør jeg først?
Skriv ned alt du faktisk gjør i løpet av en måned og del lista. Innfør deretter en ukevakt som rullerer. De to grepene flytter mest, og de krever ingen stor samtale for å komme i gang.
Fordel uken mellom dere
Avtaler, faste oppgaver, ukevakt og telefonnumrene i én tekst du kan lime inn i familiechatten. Gratis, uten konto.
Lag oversikten