Pårørende og hjemmetjenesten: hvem snakker med hvem
Når hjemmetjenesten kommer inn i bildet, kommer det også en strøm av telefoner, beskjeder og navn ingen husker. Det som gjør dette håndterbart er å bestemme én kontaktperson blant søsknene, og å ha numrene og avtalene skrevet ned på ett sted.
Velg én kontaktperson, og si fra om hvem det er
Hjemmetjenesten forholder seg lettere til én pårørende enn til fire. Bli enige om hvem som er kontaktperson, og gi beskjed til tjenesten om navn og telefonnummer. Kontaktpersonen samler beskjedene og legger dem inn i familiens felles oversikt. Rollen kan gjerne følge ukevakta, så lenge tjenesten får vite når den bytter.
Be om vedtaket, og les hva det faktisk sier
Tjenestene forelderen din får er beskrevet i et vedtak fra kommunen: hva som skal gjøres, hvor ofte og i hvilken form. Be om en kopi, med forelderens samtykke eller fullmakt. Mange familier oppdager først da at det de trodde var lovet, ikke står der, eller at det er innvilget hjelp de ikke har brukt. Vedtaket er også det du klager på hvis hjelpen ikke er nok.
Fullmakt og taushetsplikt
Helsepersonell har taushetsplikt, og kan ikke uten videre fortelle pårørende hvordan det går. Så lenge forelderen din kan samtykke, kan de gi tjenesten beskjed om hvem som skal få informasjon, gjerne skriftlig. Det er en femminuttersjobb som sparer mange runder der ingen får svar på noe.
Skriv ned hva som ble sagt, samme dag
Beskjeder fra hjemmetjenesten kommer på ubeleilige tidspunkt, midt i et møte eller i bilen. Noter kort hva som ble sagt, hvem som sa det og hvilken dato, og legg det i den felles oversikten samme dag. Da slipper søsknene å rekonstruere det fra hukommelsen, og dere har det klart hvis noe må tas opp senere.
Ha kontaktkortet lett tilgjengelig
Ett sted med numrene til hjemmetjenestens vaktnummer, fastlegen, apoteket og legevakt gjør at flere enn den som bor nærmest kan ta en telefon. Legg kortet i den felles oversikten, og heng gjerne en utskrift på kjøleskapet hos forelderen din. Numre som bare finnes i én persons telefon er ikke tilgjengelige for familien.
Når hjelpen ikke er nok
Blir situasjonen tyngre, kan dere søke om mer: flere besøk, trygghetsalarm, dagtilbud, matombringing eller korttidsopphold. Søknaden går til kommunens tjenestekontor og bør beskrive konkrete hendelser og datoer, ikke bare at det er blitt vanskelig. Får dere avslag, står klagefristen i vedtaket, og pasient- og brukerombudet i fylket kan hjelpe dere videre uten at det koster noe.
Spørsmål og svar
Kan hjemmetjenesten fortelle meg hvordan det går med mor?
Bare hvis hun har samtykket til at du får informasjon, eller hvis hun ikke selv kan samtykke og du er nærmeste pårørende. Det enkleste er at hun gir beskjed skriftlig om hvem som skal informeres.
Hvem bør være kontaktperson mot hjemmetjenesten?
Den som lettest kan ta en telefon i arbeidstiden. Det trenger ikke være den som bor nærmest, men tjenesten bør vite hvem det er, og få beskjed når rollen bytter.
Hvordan søker vi om mer hjelp?
Kontakt tjenestekontoret i kommunen der forelderen bor. Beskriv konkrete hendelser med dato, hva som har endret seg og hva dere trenger. Dere kan søke på vegne av forelderen med fullmakt.
Hva gjør vi hvis vi får avslag?
Klag innen fristen som står i vedtaket. Pasient- og brukerombudet i fylket gir gratis hjelp til å skrive klagen og til å forstå hva vedtaket faktisk innebærer.
Hvordan hindrer vi at beskjeder forsvinner mellom søsknene?
Skriv dem inn i en felles oversikt samme dag, med dato og hvem som sa det. Chat er greit til å prate, men dårlig til å finne igjen en beskjed tre uker senere.
Lag kontaktkortet deres
Avtaler, faste oppgaver, ukevakt og telefonnumrene i én tekst du kan lime inn i familiechatten. Gratis, uten konto.
Lag oversikten