Når søsken er uenige om omsorgen for mor eller far
Uenighet mellom søsken handler sjelden bare om oppgaver. Den handler om ulikt syn på hvor dårlig det egentlig står til, om gammel rollefordeling fra oppveksten, og om at ingen ser hva de andre gjør. Her er det som pleier å dempe den.
Dere ser ikke det samme
Den som er innom hver dag ser en forelder som gradvis klarer mindre. Den som kommer på besøk to ganger i året ser en forelder som tar seg sammen, lager kaffe og forteller at alt går bra. Begge har rett i det de har sett. Uenigheten begynner ofte her, ikke i vrangvilje, og den løses ikke ved å diskutere hvem som overdriver.
Skriv ned hendelser i stedet for inntrykk
I stedet for å si at det går dårligere, noter datoer og hendelser: komfyren stod på tirsdag, medisinene var ikke hentet på fredag, hun ringte tre ganger om det samme i helgen. Konkrete hendelser er vanskelige å avvise, og de gjør samtalen til noe dere kan undersøke sammen. De er også det kommunen trenger for å vurdere en søknad.
Gammel rollefordeling melder seg igjen
Mange familier faller tilbake i mønstre fra oppveksten når foreldrene blir syke. Den eldste tar styringen, den yngste blir behandlet som yngst, og den som var i konflikt med mor før, er det fortsatt. Det hjelper å si dette høyt en gang. Dere er voksne mennesker som løser en praktisk oppgave, og roller fra førti år tilbake er ikke en fordelingsnøkkel.
Gjør innsatsen synlig
Mye av det som gjøres er usynlig: telefoner i arbeidstiden, søknader, timer som må flyttes, uro som tar plass. Når det ikke er skrevet ned, ser de andre bare besøkene. En felles oversikt der faste oppgaver står med navn, og der ukevakta er notert, gjør at ingen trenger å fortelle hvor mye de gjør. Det står der.
Skill sak fra sak
Uenighet om sykehjem, uenighet om penger og uenighet om hvem som handler er tre forskjellige samtaler. Blandes de, blir alt sammen til en gammel familiekonflikt. Ta den praktiske fordelingen først, for den kan løses denne uka. De store spørsmålene tåler å vente til dere har litt orden.
Hent inn noen utenfra når det låser seg
Kommunen har som regel en pårørendekontakt eller et pårørendesenter, og mange steder finnes det pårørendeskoler og samtalegrupper. Fastlegen kan også kalle inn til en samtale om forelderens situasjon. En nøytral tredjepart flytter ofte en samtale som har stått fast i månedsvis, uten at noen må tape ansikt.
Spørsmål og svar
Hva gjør vi når søsknene mine mener at mor klarer seg fint?
Noter konkrete hendelser med dato i noen uker og del dem. Inntrykk kan diskuteres, hendelser kan undersøkes. Be dem gjerne ta en helg alene med henne, for det pleier å endre bildet raskere enn noen samtale.
Ett søsken bestemmer alt uten å spørre. Hva gjør jeg?
Be om at beslutninger som gjelder alle skrives ned på ett sted før de tas. Det handler ikke om å ta styringen fra noen, men om at det skal være mulig å si fra i tide.
Kan vi kreve at søsknene bidrar?
Nei, det finnes ingen lovpålagt plikt for voksne barn til å pleie foreldrene sine i Norge. Det dere kan gjøre er å vise hva som står ugjort, og å søke kommunen om mer hjelp når familien ikke strekker til.
Hvordan unngår vi at krangelen går ut over mor?
Hold uenigheten mellom dere og utenfor besøkene. Bli enige om hvem som snakker med henne om hva, slik at hun ikke får fire ulike beskjeder om samme sak.
Hvor kan vi få hjelp til å snakke sammen?
Kommunens pårørendekontakt, pårørendesenteret der dere bor, eller fastlegen. Mange kommuner har også pårørendeskoler for familier til eldre.
Få oversikten ned på papiret
Avtaler, faste oppgaver, ukevakt og telefonnumrene i én tekst du kan lime inn i familiechatten. Gratis, uten konto.
Lag oversikten